Sunndalsøra - også kalt "Syden-Øra"...
Sunndalskoret Grøa Songlag
Historikk
- Dirigenter 1958 til i dag
- Ledere 1958 til i dag
- Aktivitet
- Kordrakt
- Inntekt/arrangementer
- Turer/besøk
- Konkurranser
- Medaljer og diplomer
Koret ble stiftet 1. oktober 1958 på Grøa og har siden vært i sammenhengende aktivitet. Bakgrunnen for oppstarten var stor sanginteresse i bygda, og at det var noen som tok initiativ til å komme i gang. Skal noen nevnes blant de som gikk i spissen for å få i gang et kor på Grøa, må det bli Erling Nisja.
Det var Erling Nisja som kalte inn til det konstituerende møtet der 19 sanginteresserte kvinner og menn møtte opp. Dette første møtet ble holdt i det gamle ungdomshuset. Her hadde koret også sine øvelser de første årene til dette huset brant ned i 1965. Til det nye forsamlingshuset sto ferdig i 1968 fristet koret en kummerlig tilværelse med øvinger i den gamle vaktstua. Her var det trangt, lavt under taket, dårlig isolering og skralt med oppvarming. Forholdene ble betraktelig bedre da det nye Samfunnshuset kunne tas i bruk. Deretter fulgte en periode da øvingene ble holdt på Løykja Skole. Her var det bra forhold med adgang til flere instrumenter.
Etter at vi ble det eneste koret på Sunndalsøra som var tilsluttet Nordmøre Songarlag, ble øvingene flyttet til Velferdshuset ved Hydro Aluminium.
I 2001 ble øvingene flyttet til Furu skole på Hoelsand, hvor vi leier gymsalen. Der er akustikken god og vi kan låne piano.
Navn |
Fra |
Til |
| Per Stubseid | 1958 | 1959 |
| Birger Gjerde | 1959 | 1960 |
| Per Stubseid | 1960 | 1967 |
| Olav Skei | 1967 | 1968 |
| Per Stubseid | 1968 | 1969 |
| Olav Skei | 1969 | 1971 |
| Øyvind Solbakk | 1971 | 1974 |
| Wenche E. Johansen | 1974 | 1987 |
| Bodil Hagerup Lægreid | 1987 | 2001 |
| Lone Eines | 2001 | 2003 |
| Morten Kvaal | 2003 | 2004 |
| Lone Eines | 2004 | 2006 |
| Brita Skare Malvik | 2006 | 2007 |
| Bodil Hagerup Lægreid | 2007 |
Ledere
I 1985 Ble det vedtatt nye lover for Sunndalskoret Grøa Songlag. I følge
de nye lovene heter nå formannen "leder".
Lederrekken fra starten ser slik ut:
| Navn | Fra | Til |
| Asbjørn Heggem | 1958 | 1960 |
| Magnar Walseth | 1960 | 1962 |
| Per Grødal | 1962 | 1963 |
| Torvald Bøe | 1963 | 1964 |
| Erling Hagen | 1964 | 1966 |
| Lars Tafjord | 1966 | 1968 |
| Otto Wennevold | 1968 | 1969 |
| Peder Mikkelsen | 1969 | 1971 |
| Per Grødal | 1971 | 1973 |
| Svein Olav Gravem | 1973 | 1975 |
| Arild Antonsen | 1975 | 1977 |
| Asbjørn Heggem | 1977 | 1980 |
| Ole I. Steen | 1980 | 1983 |
| Helge T. Olsen | 1983 | 1984 |
| Lars Ottem | 1984 | 1985 |
| Randi Ottem | 1985 | 1987 |
| John Lægreid | 1987 | 1996 |
| Lars Ottem | 1996 | 2001 |
| Aksel Aarflot | 2001 | 2003 |
| Øystein Bauger | 2004 | 2005 |
| Jan Edvin Silseth | 2005 | 2006 |
| Dag Egil Bundgaard | 2006 | 2007 |
| Lille Gravem | 2007 |
Av denne listen ser en at de fleste har sittet
som leder i 2 til 3 år.
Et unntak er John Lægreid som satt som leder i 9 år sammenhengende. Det må være
tillatt, uten til forkleinelse for noen andre, å framheve John Lægreids innsats
som leder for koret. Han gjennomførte dette vervet uten at noen hadde noen
opposisjon mot ham, og koret må derfor uttrykke en takk til ham her.
Aktiviteter
Fra og med 1959 har koret hvert år deltatt på sangerstevner som er blitt
arrangert av Nordmøre Songarlag eller av andre kor i Møre og Romsdal.
Sunndalskoret Grøa Songlag har selv arrangert sangerstevner i 1970, 1975, 1983,
1990 og 2000. Arrangementene har stort sett vært tradisjonelle og koret har
greid oppgaven som arrangør godt.
På årsmøtet i 1963 ble det oppnevnt en fanekomité. Denne arbeidet tydeligvis effektivt for alt 17.mai 1964 ble fanen innviet. Den er tegnet av Niels L. Nordvik, og er sydd av korets kvinnelige medlemmer.
Sunndalskoret Grøa Songlag har hatt et utall opptredener i bygda. Det har vært sunget ved så vel nasjonale som kirkelige høytider. Koret er og har vært et populært innslag på basarer for ulike tiltak. Helt fra starten har koret hatt en eller flere årlige hyggestunder sammen med beboerne på Aldersheimen og Helsetunet. Koret har selvsagt også vært med på å skape feststemning ved 17.mai-arrangementene. Gjennom samarbeid med andre kor og korps i kommunen, har Sunndalskoret Grøa Songlag vært med på å spre sang- og musikkglede over hele Sunndal. Det arrangementet som trekker flest tilhørere er utvilsomt julekonsertene.
Damene i koret har vært flinkest til å kle seg mest mulig ensartet. I 1982 kom også herrene etter.

I
1999 fikk koret en egen kordrakt - svart bluse/skjorte og svart skjørt/bukse,
med burgunderrøde slips til herrene og tørklær i samme fargenyanser til damene.
I tillegg har alle burgunderrøde strikkejakker.
Til mer uhøytidelig opptreden o.l. har koret
gensere med koremblem.
På 17.mai opptrer koret i "sivile" festklær som bl.a. bunad/folkedrakter.
I 2005 fant koret ut at det var mer praktisk og økonomisk å moderere bruken av spesielle kordrakter. I stedet ble det innført en "kleskode" for opptredener der alle skal være iført svarte benklær og svarte overdeler, damene med tilhørende ensfargede skjerf i varierende farger/utforming.
Inntekt/ arrangementer
Koret har arrangert underholdningskvelder. Tanken har naturligvis vært å få
tjent inn penger. I den forbindelse ble det laget i alt 5 lokale revyer, og
disse hadde stor suksess. I 1992 øvde vi inn en kabaret med tittelen "Fra
Sunnfjord til Rio" med bakgrunn i Jakob Sandes diktning. Den ble oppført på
følgende steder: Grøa, Øksendal, Vang i Valdres, Årdalstangen, Eidsvåg, Tingvoll
og til slutt på Sunndalsøra 16.desember i ombygget kulturhus.
I 1996 var vi vertskor for det hviterussiske koret Rodenitsa som besøkte Norge.
Koret ga oss inspirasjon til å arbeide videre med sangen, for det var en stor
opplevelse å se og høre dette koret.
Siden Sunndalskoret Grøa Songlag ble det eneste koret i området Sunndalsøra som
er tilknyttet Nordmøre Songarlag, har korets interessefelt blitt utvidet til å
omfatte hele kommunen og ikke bare Grøa. Dette har medført noen endringer med
tanke på arrangementene. Siden 1997 har Sunndalskoret Grøa Songlag derfor holdt
flere "Syng med oss"-kvelder og " Musikk-kafeer" på forskjellige steder i
kommunen.
Turer/besøk
I løpet av 1970-80-årene ble det mer og mer vanlig at korene foretok
utenlandsturer. Sunndalskoret Grøa Songlag har vært på to slike. Først til
Sunndals vennskapskommune Ljusnaberg i Sverige i 1980. Denne turen var økonomisk
støttet av Sunndal kommune og foreningen Norden, som også sto som vertskap for
koret i Kopparberg.
Den andre utenlandsturen - i 1986 - gikk til Sunndals vennskapskommune i Danmark
- Aars. Også denne turen arrangert i samarbeid med foreningen Norden som også ga
økonomisk støtte.
Konkurranser
Sunndalskoret Grøa Songlag har deltatt på to sangerkonkurranser -
Ålesund 1993 og Trondheim 1998.
I Ålesund gikk vi av med seieren i den vanskeligste klassen.
I Nidarøhallen i Trondheim ble det 13. plass på oss. Det høres kanskje skuffende
ut, men her var konkurransen betydelig større enn i Ålesund. Det deltok i alt 16
kor i vår klasse - og med den poengsummen vi fikk ville vi ha blitt nr. 2 i
finalen i en lavere klasse.
God eller dårlig sang?
I et kor som ikke har
opptaksprøve, men baserer seg på lysten til å delta, vil nok sangens
kvalitet være varierende. Kanskje kunne vi ha hevet sangkvaliteten ved å benytte
opptaksprøver, men spørsmålet er hva vi ville oppnådd? Det kan se ut som vi
allikevel hevder oss brukbart som et av de beste korene i Møre og Trøndelag.
Andre kor har kanskje visse opptakskriterier, men spørsmålet har ikke vært
seriøst diskutert i Sunndalskoret Grøa Songlag. Det vi eventuelt taper i
sangkvalitet, vinner vi igjen på trivsel. Samværet der gamle og unge, kvinner og
menn, i felleskap kan dyrke en kjær hobby - samtidig som de gleder andre - er
spesielt og svært givende.
Hederstegn
Det er etter hvert mange som har fått hederstegn for lang fartstid i kor. Det
tildeles medaljer og diplomer etter følgende skjema:
Antall år i kor |
Medalje/diplom |
|
10 |
bronsemedalje |
|
20 |
sølvmedalje |
|
30 |
gullmedalje |
|
40 |
diplom/hederstegn |
|
50 |
hederstegn |

